Dette er reglene:

• Ingen lag/spillere kan benytte baner uten ansvarlig leder / trener tilstede.
• Alle skal benytte garderobe før trening. Ingen klær / sko skal ligge på banen.
• Utesko skal ikke benyttes på banene.
• Det er ikke tillatt for spillere under 15 år benytte fast klister. Se NHF regelverk.
• Ved bruk av klister skal det oppbevares i egnet plastboks.
• Hvert lag skal etter avsluttet trening rydde bort søppel og brukte isposer, tape, etc. og sette på plass annet brukt utstyr.
• Det er ikke tillatt å bruke sportstape som merking på spillerbanen.
• Garderobene skal ryddes etter bruk.

Dette er den siste posten Lene tar inn for Siggerudtraveren

Fortell hvordan det er å være leder for Siggerud il orientering?

Jeg koser meg mest når vi setter ut postene, for det er som regel på våren og da velger man en dag det er fint vær. Jeg synes også avslutningskvelden som vi har i slutten av sesongen er veldig hyggelig, for da får jeg treffe alle som har deltatt det året. Jeg får ofte høre av folk at de er veldig takknemlige for å ha et orienteringstilbud og det gjør jo at jeg som leder har lyst til å holde på, fordi det er så mange som setter pris på det. Vi ønsker i hovedsak at det skal være et tilbud til Siggeruds befolkning, også er vi jo så heldige at vi har skog på alle kanter. Jeg og Ragnhild Bergane samarbeider godt om ansvaret for orienteringsgruppa. Vi har ikke møter, vi planlegger ting når vi trener sammen.

Hva liker du best med orientering og hva har orientering gjort for livet ditt?

Jeg har jo drevet med orientering siden jeg var 12 og orientering har alltid vært min hovedidrett. Jeg har vært innom håndball, fotball, skigåing, ja mye forskjellig. Men orientering har liksom gått som en rød tråd igjennom livet mitt og har alltid vært en favoritt. Jeg valgte yrket mitt ut ifra det, fordi jeg begynte å se på landmåling og karttegning. Da jeg var ferdig med videregående, var det det jeg hadde som grunnlag for det jeg ville bli, også endte jeg opp som ingeniør til slutt. Orientering var inngangsporten til jobben jeg har i dag.

Er det mange som driver med orientering på Siggerud, og har dere faste treninger?

Vi har et turorienteringstilbud og vi har ingen faste treninger per dags dato. Vi er ikke stor nok klubb til å drive en sånn type orienteringsgruppe, for det krever veldig mye forarbeid. Det å sette ut poster og planlegge løyper det tar tid, og da må man ha flere som er dedikerte. Først og fremst ønsker vi attilbudet skal være at de kan bruke lørdager og søndager i skogen å finne turorienteringsposter. Vi deltar også på Siggeruddagen, med orienteringsprega aktiviteter og vi hjelper allidrettsgruppa med orienteringsprega lek.

Er det mest unge eller gamle som deltar?

Det som er fint med idretten er at det er for alle aldersgrupper. På løp så begynner man i ca. 10 års alderen, for da begynner man å tilegne seg og forstå kart. Vi har også noe som heter småtroll, for de minste. Da har de en merka løype som de går rundt og finner poster på. Så det er lagt opp til alle nivåer og aldersgrupper, og man kan drive med det som pensjonist også.

Kan du fortelle litt mer spesifikt hva dere kan tilby av opplegg??

Vi har ikke hatt noe opplegg nå i det siste, men en gang så kjørte vi kurs i opplæring i kart og kompass. Vi har sagt at hvis folk trenger hjelp så kan vi stille opp og hjelpe. Så det er forespurt om det, men vi må nok være litt mer direkte og si at den og den kvelden så kan man møte opp på kurs. Men man finner egentlig alt man trenger forklart på nettet, så hvis man er skikkerlig i tvil kan man også søke det opp. Det man må tilegne seg det er å bruke kart og lese det i forhold til terrenget. Det er også avgjørende at når du er ute i skogen må du forstå kart og terreng. Vi er to stykker og det er litt lite, for det er ganske mye jobb i seg selv å sette opp løypene og å ta inn poster, og organisere trykking av kart og planleggingen.

Hvor store områder bruker dere når dere setter opp løyper?

Vi prøver å bruke nærområdene, altså det som ligger nærmest sentrum. Området varierer fra år til år, og vi har som mål at alle skal kunne sykle eller gå. Målet er å ha postene ute til 17.mai, for vi setter dem ikke opp før snøen har smelta. Vi bruker tiden fra påske og fram til 17.mai til å planlegge rutene, trykke kartene og sette ut postene. Så står postene ute til november, fordi da kan snøen komme. Så kan vi bruke dem på en annen rute til neste år.

Hva bruker dere til å merke postene?

På turorientering bruker vi en klype til å merke av, da klipper man i kortene vi har laget. Klippekortet har en rute til hver av postene, det viser at man har vært på posten. I tillegg har vi en kode som henger ute på postene, og den kan man legge inn på noe som heter turorientreing.no. Der kan man registrere koden, på Siggerudtraveren.

Kan du komme på noen gode grunner til å begynne på orientering?

Jeg tenker at her på Siggerud så er det jo viktigst å benytte marka, finne nye plasser å gå på tur. Det er også en fin mulighet til å lære seg å bruke kart og kompass, og det er jo viktig å kunne. Hvis man for eksempel skal til en storby så er det nødvendig. Jeg har selv prøvd noe som heter geo-cashing og det er poster som kommer opp på mobilen. Si at du skal reise til en by, så får du opp poster som du må finne i byen. De er som regel gjemt og du får bare et lite hint om hvor de er. Så da må du lete og du får poeng etter vanskelighetsgrad. Oientering er sport for alle aldersgrupper og det er veldig fint og sosialt og man kan gjøre det med familie og venner. Det er også en veldig fin måte å komme seg ut i skogen på.

Generelt på idrettslagets vegne så synes jeg det var veldig positivt at dere var villige til å skrive denne avisen. Det at dere deltar på noe annet enn vanlig lagsport er en god erfaring å ha. Jeg vil oppfordre unge til å prøve orientering, for det er en veldig morsom sport og dere vil ha god nytte av det videre i livet.

Bilde kommer snart :)

Jeg spurte han om hvordan bordtennisgruppen startet. Han har ikke vært her så lenge, så det måtte jeg spørre Laila Klausen om. Hun er trener. Laila sier at det var Morten Bergane, Niklas Barlie, Vemund Kjeldsen og Michael Sagen som dro helt til Oppegård to ganger i uken for å spille bordtennis. De ville ha bordtennis på Siggerud og da var det en mor som var veldig engasjert. Ragnhild Aasbø Bergane tok dette opp i styret og derifra ble det startet. Vi måtte ha en trener og da har du meg. Hun ringte meg og jeg ble veldig interessert, sier en sliten Laila Klausen etter trening.

Ståle sine oppgaver i BT-gruppen er å holde de organisatoriske tinga på plass, og passe på at de gjøremålene som skal gjøres blir gjort. Om det er mye jobb som bordtennisleder, får han svare på selv og det er derfor jeg spør om det. Han sier at det kan være ganske mye jobb til tider når det er viktige oppgaver, men generelt så er det ganske greit. Det er sikkert mange foreldre der som ikke er leder for en gruppe i en idrett, og som vil bli leder. Ståle ble leder fordi det ikke var noen voksne tilgjengelige da. Og noen måtte steppe inn." Det mest spennende med jobben er å se utviklingen til dere spillere," sier han.

"Bordtennis er en gentlemansport der man må være god på konsentrasjon og ferdighet. Der du har et bord og nett. Man har en rackert hver, og man spiller mot hverandre. Det som er det viktigste med bordtennis er grunnposisjonen. Der skal det ene benet være litt foran det andre. "Hvem jeg syntes bordtennis er ment for? Nei, hva skal man si? Det er jo ment for alle egentlig. Fra du rekker opp til bordet litt for moro, til du ikke blir spilleriktige lenger." På tampen spurte jeg han hvordan det er å jobbe med barn og unge i Siggerud IL. Jeg syns det er helt greit, grunnen til dette er at det er veldig mange snille barn og unge som går på bordtennis.

Bildet er tatt fra https://www.kjus.com/en-us/athletes/lasse-kjus#

I tillegg til å ha vunnet gull på Lillehammer i 1994 har han vunnet flere sølvmedaljer og en bronsemedalje i OL. Til sammen har han 16 medaljer i OL og VM. Lasse Kjus har også 18 verdenscupseiere, og to seire i totalcupen.

Alle idrettsutøvere må starte en gang, Lasse begynte veldig ung, og sto på ski fra han var tre år gammel. Han sto ikke alene, både søsteren og broren sto også på ski.

Lasse forteller at det at familien hans drev med alpint, var en viktig faktor i det at han også begynte med det. I tillegg var det også mer snø før. Før i tiden brukte de Rugdeveien som slalåmbakke, og lagde løyper der.

Per Gundersen og Trygve Luedtke jobbet hardt sammen med Lasses far Ragnar for å få opp en bakke, og Trolldalen var ferdig i 1977. Lasses tante var formann i bakken, så de hadde nøklene hengende hemme. Han fikk mye kjeft av tanten fordi han tok nøklene og åpnet bakken tidlig etter skoletid, men det måtte til hvis han skulle få nok trening.

I tillegg til alpint spilte han også håndball og fotball, og hadde noen A-lagskamper for fotballen.

Da vi spurte Lasse om hvordan det var å vokse opp på Siggerud, ble det stille et par sekunder mens han tenkte seg om. Til slut svarte han: "Det var helt forferdelig" etterfulgt av en høylytt latter. Han forteller at å vokse opp på Siggerud var litt spesielt. Antall barn på Siggerud var veldig høyt. På barneskolen var det rundt 70 barn i hvert trinn. Lasse sammenlikner å bo på Siggerud som å bo i en barnehage, og sier at det var et veldig trygt og godt sted å være barn.

I sesongen 1995/96 (og 98/99) vant Lasse Kjus verdenscupen. Vi spurte han hvordan det føltes. Etter å ha skøyet litt med å si at det føltes elendig, forklarte han at når man har pushet seg selv til å klare noe, og så klare det, føler man at alt presse faller litt av. Han sier at det er litt som når kona har servert julemiddagen, da senker roen seg.

Alpint består av flere forskjellige øvelser. Du har slalåm, storslalåm, super-G og utfor. Vi spurte Lasse hva det var han var best til. Han svarte var at det han var best til i forhold til andre utøvere, var å kombinere alle grenene, men påpeker at han hadde flest gode resultater i utfor.

Da Lasse var 12 år var det så få løpere igjen på Siggerud, derfor slo de seg sammen med Bærum. Etter et år med sammentrening meldte han seg over til Bærum.

Lasse Kjus eier et eget klesmerke. Han sier at å starte noe sånt er en stor risiko, men for Lasse har det gått veldig bra, og produktene hans selges over hele verden. Han har samarbeidet med folk som for eksempel Bode Miller, Didier Cuch og Lara Gut.

Sammen med Kjetil Andre Aamot har Lasse Kjus de to TV-programmene "Hvem kan slå Aamot og Kjus" og "Hvem kan slå Aamodt og Kjus- På bortebane". TV-serien går ut på at en rekke idrettsutøvere utfordrer Lasse og Kjetil i forskjellige konkurranser. Lasse sier at det er artig å drive på med, fordi det er ufarlig og folk liker å se på. I tillegg sier han at det er gøy, fordi de alltid vinner.

Skrevet av Media, 10. Trinn, Siggerud Skole

Siggerud I.L. ble oppretta i 1955 og ble hetende Siggerud og Gjedsjø idrettslag. Det ble startet opp på Sagatun som da var forsamlingslokalet for befolkningen på siggerud. Foregangsmannen til oppstarten het Peder Langseth. Han hadde tre barn som gikk på Gjedsjø skole. Hittil hadde barn som ville delta på organisert idrett måttet dra til Ski. Skihopping foregikk på Hebbekjordet, men på Boger gård hadde de en plass der de drev med andre aktiviteter. Aktiviteter som idrettslaget kunne tilby da, var friidrett, ski og skøyter og hopp. Senere ble Gjedsjø skole nedlagt og etter hvert ble idrettslaget hetende Siggerud IL/ SIL.

På 60-70 tallet var klubbhuset til Siggerud et lite falleferdig rødt skur som stod nede ved banen. En bane som forøvrig var lagt på en myr og det var stadig oversvømmelser der. Etterhvert ble det opparbeidet en større idrettsbane hvor de skøyt seg inn i fjellet og fylte på med tonnevis av stein for å holde vannet borte. Det var mange aktive grupper; håndball, fotball, friidrett og ski. Idrettslaget fikk etterhvert en egen lysløype og også en liten alpinbakke. De ble vesentlig gjort istand på dugnad av medlemmer i idrettslaget. Slalåmbakken i Trolldalen er jo en medvirkende årsak til at vi har fått en verdensmester i alpint.

Lysløypa har fostret skitalenter, for å nevne en som er i verdenstoppen nå Martin Nyenget. Siggerud IL har fostra mange personer som har gjort det sterkt internasjonalt. I friidrett har vi også tatt mange internasjonale mesterskap, for eksempel en ved navn Tim Skåten. I håndball og fotball har vi hatt mange gode resultater opp igjennom årene. I bryting har Barli-familien utmerket seg. Skigruppa var meget aktiv på 60-70 og 80-tallet. Det var stor deltagelse på alt, fra klubbrenn til kretsrenn, og det var mange medlemmer der.

På 1980-tallet ble det mer fart på byggeplanene for Siggerud idrettspark. Ski kommune planla Siggerud Idrettshall og idrettslaget planla et klubbhus ved siden av idrettsbanen. Det var lenge usikkerhet om Ski kommune godtok at idrettslaget skulle bygge et frittstående klubbhus. De ville nemlig at klubbhuset skulle bygges inn i den kommunale idrettshallen. Men det nektet styret i idrettslaget. Byggekomiteen for klubbhuset utarbeidet et solid gjennomtenkt prosjekt med en modell av det planlagte klubbhuset og en solid finansieringsplan. Klubbhusplanene ble sendt for godkjennelse, slik at søknad om tippemidler kunne sendes til kommunen. Rundt samme tid ble det også opprettet en ny gruppe for barn med navn "Bevegelse og leik for barn". Styret kunne også opplyse om at det var kjøpt inn treningsdrakter til S.I.L. Disse var til salgs for medlemmene. Det ble også referert i et brev fra skolesjefen i Ski at gymsalen på Siggerud skole skulle bygges om til klasserom, da skolen regnet med å bruke den kommende idrettshallen til idrettsaktiviteter. Styret i idrettslaget svarte på brevet med at det å bygge om gymsalen var det samme som å ta fra Siggerud sin «Storstue». Derfor ble det ikke noe av. Gymsalen ble beholdt.

På et årsmøte ble det opplyst at oppslagstavlen ved banen var ødelagt i løpet av vinteren. Det ble i årsmeldingen beklaget at det var stor mangel på villige til å påta seg oppgaver i de forskjellige gruppene. I friidrettens årsberetning stod det at gruppas utøvere hadde vunnet hele 25 kretsmesterskap på sesongen. Økonomien i laget var stramt. Det ble bare avsatt 29.000 kr til fordeling til gruppene. Bygging av klubbhuset måtte prioriteres. En gledelig melding kunne kassereren da komme med om at 17.mai arrangementet på skolen hadde gitt et overskudd på 32.000 kr til idrettslaget.

Styret i friidretts gruppa la frem et forslag om at de ønsket et samarbeide med Ski I.L. friidretts gruppe. Dette ville gi Siggeruds friidrettsutøvere et bedre trenings tilbud. Siggerud utøverne ville da representere Ski I.L. i stevner utenfor kretsen, mens de i lokale stevner ville representere Siggerud I.L. Lederen i klubbhus-komiteen la også frem et forslag til møblering og utstyr i klubbhuset, og komiteen fikk fullmakt til å velge løsninger og innkjøp innenfor rammen av budsjettet.

På slutten av 80-tallet ble det bestemt å tilby pensjonistforeningen å bruke klubbhuset gratis på dagtid mot at de holdt rengjøringen selv etter møtet.

Det ble på samme tid vedtatt å sende inn en prioritert liste over ønskede anlegg:

1. Det var ønske om å få satt opp lys i vannledningstraséen mellom Langhus og Siggerud, slik at den kan brukes som en lysløype.

2. Utbedring av Trolldalen skisenter.

3. Lage løpebane i søndre sving på idrettsbanen og kombinere utendørs håndballbane med en tennisbane.

4. Opparbeide en treningsbane/gressbane i tillegg til en eksisterende idrettsbane.

1990 skulle bli det store året da idrettslaget endelig kunne invitere til innvielsesfest i det nye klubbhuset og markere at arbeidet som startet 1982 nå var ferdig. Det finnes ingen nøyaktige tall på hvor mange dugnadstimer som er lagt ned, men dokumenter viser at det er ca. 130 til 140 personer som har vært med, og av disse er det fra 20 til 30 personer som har vært gjengangere på dugnadene og at det er tre personer som har hatt ansvaret for hele gjennomføringen. Det var et krevende prosjekt og det er den største arbeidsoppgaven som Siggerud I.L. har vært igjennom siden laget ble stiftet.

I 1995 var S.I.L. 40 år , og det ble arrangert Åpent Klubbhus på stiftelses dagen 6.februar. Jubileumsfesten samlet over 100 personer. Alle gruppene hadde laget fotomontasjer av forskjellige aktiviteter, og bildene fikk sin plass på langveggen i klubbhuset. Det ble også avduket et «galleri» med bilder av alle lederne igjennom lagets 40 år.

Ski områdeutvalg bevilget 25 000 kr for bygging av en Skate-ramp. Siggerud skole henvendte seg til idrettslaget om hjelp til å være med å bygge rampen, noe idrettslaget stilte seg positive til, da den skulle ligge i en del av Siggerud idrettspark.

Helt på slutten av 90-tallet kom det også ønske om å etablere et basketball-lag og søke om medlemskap i Akershus Basketball krets. Men Siggerudhallen hadde ikke basketball kurver og styret endte opp med å betale dette utstyret som et lån for kommunen over tre år. Den 6.februar feiret klubben også at klubbhuset endelig var gjeldfritt, etter da 44 år med gjeld. Det ble stor fest i klubbhuset med taler og utdeling av fortjeneste medaljer og hederstegn.

På starten av det nye årtusenet ble ballbingen offisielt åpnet med bl.a. ordføreren i Ski, TV Follo, Ø.B. og representanter fra skolen og idrettslaget.

I 2005 fylte Siggerud IL. 50 år og laget hadde lagt opp til stor markering av jubileumsåret. Først ute var håndballgruppa med et stort arrangement i idrettshallen og hoved laget avholdt sin offisielle markering av lagets 50 års jubileum som ble avholdt i klubbhuset med inviterte gjester. Under festen ble det også utdelt lagets hedersbevisninger. Et medlem ble tildelt æresmedlemskap og fire personer ble tildelt lagets hederstegn for lang og tro tjeneste for SIL. På årsmøtet samme år den fikk idrettslaget sin første kvinnelige leder. På anleggsiden ble det opplyst at arbeidet med den nye sandvolleyballbanen var godt i gang og den nye gressletta skulle få sitt toppdekke og slik at såingen kunne gjøres i mai / juni. Idrettslaget jobbet også med å få sin egen hjemmeside: http://siggerudil.no/

Det er mange som gjennom årene har utmerket seg med å gjøre en stor innsats for laget og disse er hedret med idrettslaget æresmedlemskap. Det blir feil å trekke fram enkeltnavn, fordi det er så mange som har utmerket seg til det beste for Siggerud I.L.

KILDER:

http://www.oblad.no/ski/siggerud-ils-hederstegn-til-mette-barlie/s/2-2.2610-1.3885668

http://www.oblad.no/sport/siggerud-ils-forste-kvinne/s/2-2.2610-1.3752444

http://www.oblad.no/ski/siggerud-ils-hederstegn-til-mette-barlie/s/2-2.2610-1.3885668

http://idrett.speaker.no/organisation.aspCI=wiKlubbKassaNews&WCU=991903&CatId=71203

Gamle referater fra ulike grupper, Oddvar Gustavsen

Andreas har vært leder for fotballen på Siggerud i snart ett år. Han fikk en forespørsel lokalt, og bestemte seg for å takke ja. Selv har han ikke vært så ivrig i miljøet sånn i utgangspunktet, men valgte å ta del fordi han har barn som spiller fotball.

Han sier at det har vært en fin reise, og at det var behov for endringer. Det var et fantastisk lag som satt i styret allerede, og han føler at de sammen har fått til mye det siste året.

Som leder er det hans oppgave å ha oversikt over det store bildet. Alt fra betalingsløsninger som kanskje ikke er så spennende, til om de har banekapasitet. Det er også hans oppgave å passe på at de håndterer antimobbing og det å ta vare på barna på en best mulig måte, noe de har lagt mye vekt på. Andreas er en person som syns det er gøy å delegere til mennesker som er flinke til hvert av de punktene.

Det mest spennende ifølge Andreas er å skape endringer. De har laget en visjon for fotballgruppa, den går ut på at det skal være en gruppe i vekst hvor barna har det trygt og blir veldig godt ivaretatt. Når man har så gode mål, og tillitten til foreldrene er det veldig moro å jobbe.

Da jeg spurte Andreas om hvordan han syntes antimobbingen fungerte svarte han at han tror de har kommet så langt de kunne ha kommet på den lille tiden de har hatt. De er veldig fornøyde med fremdriften og supporten fra foreldrene. Fotballgruppa består av både trenere og styremedlemmer som gjør en fantastisk jobb.

Siggerud Il har et flott tilbud for barn opp til tolv, Andreas har en sønn som begynte å trene da han var seks år gammel. Fra tolv og oppover er ikke tilbudet så bra.

Fotballen på Siggerud tilbyr muligheten til lek og spill, men kanskje viktigst av alt en mobbefri arena der det er trygt og godt for barna å være, og man får fysisk trening av folk som er engasjerte og har lyst til å lære fra seg.

Andreas syns det er kjempegøy å jobbe med barna på fotballen, og han er også trener på allidretten som er en bigeskjeft med 35 barn fra tre til fem. Fordelen med fotballen er at der er de så store at de hører etter på hva som blir sakt, og har oppriktig lyst til å være der. Så han syns det er fantastisk å kunne være med på å engasjere de som er den nye generasjonen av Siggerud IL.

Jeg spurte han hvorfor man burde starte med fotball hvis man ikke allerede driver på med det. Da svarte han: "De burde begynne på fotballen fordi vi har bestemt oss for å profesjonalisere, vi har bestemt oss for å lage en mulighet til å spille på alle nivåer, også de som har store ambisjoner, det er vår ambisjon. Det er et sted for mange barn som sitter alt for mye stille får muligheten til å bevege seg, og her bygger man vennskapsbånd og danner vennskap for livet."

Det Andreas er mest stolt av er arbeidet mot antimobbing Nå i november hadde de besøk av profilerte fotballspillere på toppnivå i Norge for å fortelle om sånne ting. Det er kanskje deres viktigste fanesak, det å sørge for at det er et trygt og godt at ingen skal være utenfor der.

Hvordan syntes du det er å være leder for allidretten?

Det er artig og inspirerende. Det å være med og utvikle og se at ungene har et tilbud. Siggerud er jo en tilvekstplass hvor det er mange tilflyttere, også er det mange som ikke kommer herfra og inntrykket mitt er at idrettslaget er en liten smeltedigel som gjør at folk blir kjent. Det er positivt for miljøet på Siggerud.

Hva er oppgavene dine?

I utgangspunktet så er rolla mi det som står skrevet på hjemmesida, men det er ikke så enkelt å få tak i frivillige som kan ta seg av de oppgavene. Det første året så var det nesten alt, bortsett fra treninga som var jobben min, men nå har vi fått med flere i styret og det viser jo at det er flere som er interessert i å være med. Nå har jeg ansvaret for allidrettens og idrettskolens hjemmeside, og oppdaterer der og kommer med meldinger der. Jeg sitter jo som leder for styret i allidretten som den gruppa egentlig heter. Ved å sitte på den plassen, så har jeg også ansvaret for barneidretten i Siggerud idrettslag og samtidig har jeg også møter i hovedstyret.

Hvor lenge har du vært leder for allidretten?

Jeg har vært leder siden mars 2014. Jeg har sittet i ett år nå i mars og stillingen går ut i mars neste år. Det er egentlig to år du blir valgt for, men det var da jeg kom inn, men i utgangspunktet så skulle det egentlig ha gått fra januar til januar. Hovedstyret eller Siggerud idrettslag, har ett årsmøte og før det årsmøtet så skal den enkelte idrett ha sine årsmøter. Før dette årsmøtet skal de egentlig ha valgt ut et nytt styre. Basert på at det er vanskelig å få til, så har ikke det latt seg gjennomføre. Det har vært litt forskyvning i forhold til hvordan det burde ha vært.

Kan du fortelle litt om allidretten og hva dere gjør?

Ja, selve allidretten er basert på bevegelselek for barn fra 3-5år. Vi har vært litt fleksible på det med alder, så det kan godt være barn på 2,5 år. Foreldrene er jo oppfordret til å delta aktivt og passe på sine barn, sånn at det fungerer på en trygg og grei måte. Barna er jo ikke så trygge på å gå alene ennå, så det er vanskelig å kjøre en lek for barn på en så tidlig alder. Det krever mye av foreldrene, så vi trenger at folk kommer og stiller opp.

Jeg så at det også var noen ute, er de også med i allidretten?

Det er idrettsskolen. Det er fra 1.-4. klasse. Jeg hadde egentlig bare hørt om allidretten før jeg sa "ja" til å være leder. Det har før også vært et tilbud fra 1.-4., men vi syntes å synd på dem som ikke finner seg til rette i håndball og fotball, at de ikke skulle ha et tilbud. Så vi kjørte opp et tilbud i fjor som heter (…)farm. Da hadde vi innleide trenere hele tiden. I år har vi gjort nye endringer på det, så det ser ut som at vi klarer oss med minimalt innleie. For det er forskjellige aktiviteter og litt mer enn bare ordet idrettsskole som gjør at folk får prøve forskjellige ting.

Hadde du noe forhold til allidretten da du var ung?

Egentlig ikke. Idretten som jeg drev med var jo egentlig fotball. Jeg er jo selv med på "Old boys" på Siggerud nå.

Er det noe spesifikt dere gjør hver gang?

Vi har vært heldig å fått med oss flere foreldre etter hvert som er med og kjører. De har også sine forhold til idrettslaget for så vidt. Andreas Folkvord, som er leder for fotballgruppa, er min nestleder. Han er en kreativt type, så han har vi fått med oss som trener. Han styrer sine treninger på en helt annen måte enn Thomas Haugen, og han sitter også i styret for allidretten. Det er jo veldig variert, så neste gang vi varmer opp, så vil det være noe helt annet.

Har du noen fordeler som leder?

Hm, det var et godt spørsmål! I utgangspunktet så får jeg lov til å være med å påvirke hvordan det skal utvikles. På den måten kan jeg jo være med å utvikle hvordan kanskje min egen sønn skal få utvikling. Men ellers har jeg ikke noen økonomiske fordeler.

Pleier du å lære bort eller være trener?

Jeg er i utgangspunktet ikke trener, men som i dag, så er jeg med på treninga, og hjelper til hvis det trengs. Jeg har ansvaret for hjemmesida vår, så det er jo en av mine store jobber da.

Hva gir det deg å være leder? Noe kunnskap eller toleranse?

Man lærer jo litt om hvordan andre barn oppfører seg, i forhold til hvordan du skal behandle andre. Vi er alle forskjellige og noen reagerer på en beskjed med en gang, mens andre gjør ikke det. Det ligger mye lærdom i det.

Når begynte du med langrenn?

Jeg begynte å konkurrere da jeg var 10 år, men hadde gått mye på ski også før det. Som liten var det håndball og fotball som var det morsomste, før det etter hvert ble mer og mer langrenn. Jeg var også med på friidrett og turn ved siden av.

Hvordan var langrennsmiljøet og oppveksten din på Siggerud?

Vi var få i langrenns gruppa, men vi som var med stod bra på og hadde det veldig morsomt sammen. Jeg trivdes veldig bra på Siggerud. Mye gode kompiser og alltid mye å finne på. Jeg mener at Siggerud er en plass som det ikke er så naturlig mye å finne på men det gjør derfor muligheten til at man kan være kreativ stor, noe jeg ser i ettertid har hatt veldig positiv innvirkning på meg.

Når begynte du å spesialisere deg på langrenn og bruke all tiden din på det?

Fra jeg kom inn på videregående (NTG Lillehammer) så føler jeg selv at jeg snudde om på satsingen og gikk fra å drive med langrenn til å satse på langrenn. Jeg fokuserte på å legge ned en god treningsinnsats og forberede meg på seniortilværelsen. Som mål hadde jeg å kvalifisere meg til Junior-VM.

Hva følte du da du vant bronsemedalje i Junior-VM i en alder av 20?

Veldig fornøyd med eget løp og moro å ha med en medalje i bagasjen.

Fokuserer du like mye på klassisk som på skøyting og hva er du best i?

Ja, jeg fokuserer like mye på klassisk og skøyting. Og distansen jeg er best i er nok 15km klassisk.

Du representerer Lillehammer Skiklubb. Hvordan er miljøet der?

Miljøet i Lillehammer Skiklubb er veldig bra, det er en stor klubb med gode tradisjoner for langrenn. Har mange gode løpere å matche meg mot og trene med.

Du er også med på landslaget. Har dere mange reisedøgn i året?

Jeg har nok totalt 150-200 reisedøgn i året.

Hva er det dere trener mest på? Teknikk, kondisjon?

Trener mest rolige og lange turer, både i klassisk, skøyting, løp, sykkel og kajakk. Teknikk trening sammen med kondisjon er de to viktigste faktorene i langrenn. I alle distanser er og blir langrenn en utholdenhetsidrett, så kravet til kondisjon vil alltid være viktigst, men uten en god teknikk får man ikke utnyttet kondisjonen. De to parameterne må utfylle hverandre. Har man veldig god kondisjon men ikke så god teknikk bør man kanskje legge litt vekt på teknikk evt. motsatt.

Hva tenker du om fremtiden din som langrennsløper og hva er målet ditt?

Jeg håper på å kunne drive med dette i mange år fremover på et høyt nivå. De største målene mine er å ta VM og OL gull.

Hva er dine arbeidsoppgaver i Siggerud IL?

Jeg prøver å fordele arbeidsoppgavene rundt til de forskjellige styremedlemmene i SIL. I stedet for at alt går til meg, så er det veldig fint at de forskjellige medlemmene tar hver sine arbeidsoppgaver. Det syntes jeg faktisk er veldig fint, for ellers så blir det for mye på en person.

Hvordan jobber du ut mot de ulike idrettene i idrettslaget?

Hvis man skal si det sånn, så er jeg jo håndballgal. Det er håndball jeg interesserer meg mest for, men jeg er jo interessert i alt og i alle gruppene, spesielt allidretten, de små. For det er framtiden til SIL, så det er den viktigste gruppa vi har, men jeg følger med alle idrettene.

Hvordan har dere markert Siggerud 60 år?

Jeg vet at vi har innsatt en komite som har hatt hovedansvaret med å arrangere ulike aktiviteter, og det har vært veldig bra. Det har vært turer ute i skogen og noen foredrag i klubbhuset. Vi har også hatt forskjellige arrangementer, og det kommer flere.

Når dere har årsmøter, hva pleier dere å diskutere eller hvilke saker tar dere for dere?

Vi diskuterer alt. Økonomien på hver enkelte gruppe, men vi har en plan i fremtiden. Men årsmøtet som kommer neste år blir litt annerledes, fordi vi har kanskje brukt litt for mye tid på å diskutere økonomien til hver enkelt gruppe. Nå blir det slik at gruppene sender regnskap til hovedstyret i betraktelig god tid før årsmøtet, så vi bare kan få det inn og aksptere deti. Vi bruker litt for mye tid på regnskap, synes jeg da. Så nå får vi regnskap fra gruppene tidlig, kan vi diskuterer dem på styremøtene, så vi slipper å sitte der med dem klokka tolv på natten, for det kan bli lang tid.

Nå er Siggerud IL 60 år, og vi håper jo så klart vi får ha idrettslaget vårt i mange år til. Har dere noen planer for SIL videre?

Nei, men vi har planlagt et møte i oktober/november hvor vi skal samler alle gruppene. Litt på initiativ fra Olav Dahlen som er leder i allidretten. Der skal vi prøve å diskutere fremtidsplanen for SIL. SIL er jo en liten klubb og Siggerud er en veldig liten plass. Vi har fostret noen fine hånballspillere som har kommet på landslaget, og vi har familien Aulien og Nyenget på ski, så de er veldig flinke. I fotball så vet jeg ikke så veldig mye, men jeg tror det er noen jenter som har kommet veldig langt. Alpinisten Lasse Kjus kan vi heller ikke glemme. Vi er en liten klubb som har oppfostret flere landslagsspiller innenfor ulike grener. Og det håper jeg vi kan få til igjen. Jeg synes vi har utrolig mange fine foreldre som stiller opp på trening, dugnader og kiosksalg i hallen. Jeg er litt stolt av Siggerud.

Som leder, hvilke ansvar har du for fremtiden til SIL?

Jeg prøver som sagt å fordele arbeidsoppgavene og om jeg har noe direkte ansvar, det har jeg vel ikke. Vi er jo et styre som tar beslutningene. Jeg kan ikke beslutte noe selv, det har jeg ikke mandat til.

Kommer SILs 61. år til å bli et bra år? Hvorfor?

Det er veldig vanskelig å svare på. Jeg syntes vi har det godt som vi har det, men vi kan kanskje bli bedre på noe. Vi skal snart ha et møte hvor vi skal diskutere hva vi kan bli bedre på. Jeg er litt skeptisk til planlegging fem til ti år frem i tid, for vi er jo en liten klubb. Vi er ikke så mange mennesker der ute.

Hva er viktig for at SIL skal få en fremtid med muligheten til mange idretter og aktiviteter?

Jeg syntes det er vanskelig å svare på. Jeg syntes at vi har forsøkt på mange forskjellige og ulike områder. Det er litt leit at vi ikke har en ski - og friidrettsgruppe lenger. De faller liksom litt til jorden. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med at når vi blir for mange grupper, så sloss vi om de samme folkene. Idrettene kræsjer med hverandre, blant annet så overlapper de to største gruppene, håndball og fotball, hverandre. De blir helårsidretter.

Har dere planer om noen nye idrettsgrener?

Umiddelbart så tror jeg ikke det. De er jo i gang med denne alpingruppen, men den er litt i dvale nå. Personlig så tror jeg det er et for stort prosjekt for vår lille bygd. Den krever mye folk og mye opplegg. For eksempel sikkerhet, men det er et interessant prosjekt. Styret, årsmøtet tar avgjørelsen om vi skal fortsette med dette.